Kjell Tore Innervik, activities

home

«The Quantum Mechanics of my Life»
NMH Sinfonietta
Concert at NMH, March 5. 2010

kjell tore innervik_NMH Sinfonietta

Fredag 5. mars kl 19.30 - Lindemansalen

Musikkhøgskolens sinfonietta
Per Sigmund Thorp, dirigent

Victoria Johnson, el-fiolin
Studenter fra emnet el-fiolin
Kjell Tore Innervik, glasskulptur
Ivar Frounberg, live-electronics
Peter Tornquist, live-electronics
Studenter fra emnet samtidsmusikkinterpretasjon
Jazztrio:
Dag-Philip Roaldsnes, klaver
Jon Audun Baar, trommer
Harald Lassen, saxofon


Ivar Frounberg:  «The Quantum Mechanics of my Life» (urframføring)
    Warped Passages
    The Strong Force
    The Uncertainty Principle
        Orion
        Live Remix (by Peter Tornquist)
    The Weak Force
    The Higgs Field
    Braneworlds
 

kjell tore innervik

Festivalleder og komponist Ivar Frounberg skriver om sitt eget liv i stykket «The Quantum Mechanics of my Life». En selvkonstruert, musikalsk biografi i disse "Knausgård-tider" sier Frounberg selv om det store verket.

Hva står på programmet på fredagens konsert?

- Programmet består av et verk av meg, forklarer Ivar Fronberg vennlig på dansk. Men mange andre komponister og musikere har bidratt: Jeg har fått en stor del av mine tidligere studenter, samt kollegaer til å instrumentere mer enn 60 akkorder som sammen utgjør verkets elementære bestanddeler.

Dessuten har jeg invitert kollega Peter Tornquist inn i verkets rom sammen med stipendiat Victoria Johnson og hennes el-fiolinklasse på NMH. I tillegg befolker en god samarbeidspartner Kjell Tore Innervik et annet rom, en jazztrio et tredje.

Hva betyr verktittelen ”The Quantum Mechanics of My Life”

- Verktitlen er en parafrase over Morton Feldmans verkserie: “The Viola in my Life”. Tittelen antyder en biografisk innfallsvinkel til konserten. I disse ”Knausgård-tider” er den konstruerte biografi blitt aktuell. Det er derfor mitt eget liv som er bakgrunn for prosjektet.

De utallige mikrouniverser som ligger til grunn for kvantemekanikkens dypeste lag, og som alltid har interessert meg inngående, er her benyttet som metafor for menneskelivets vidunderlige mangfoldighet og utrolige tilfeldigheter. Kanskje er det fordi jeg snart blir 60 år at jeg opplever dette?

Verket befinner sig mellom den klassiske musikkens partiturfiksering og improvisasjonens ideelle, mulige åpenhet. I relasjon til datamaskinens quasiintellektuelle musikalitet er partituret som fenomen ikke fullt ut mulig som den eneste beskrivelse av verket. Musikerne må ‘lære’ sig maskinenes reaksjoner!

Hva kan publikum forvente seg?

- Jeg håper at den estetiske overflate vekker nysgjerrigheten og at verkets elementærpartikler danner ”ikke-forventede”, nye verdener hos den enkelte lytter.

Kjell tore innervik 2010